Lese nyheter

Alle eventyr tar slutt, og nå er Robin Hood-eventyret dessverre over. Forestillingene kan nesten ikke beskrives, men hvis jeg skal bruke noen få ord, da vil jeg bruke disse orda: spennende, proft, spektakulært, fantastisk og overlegent bra.

(Artikkelen fortsetter under bildet)PROFFE SKUESPILLERE
Premieren var bra, andre forestilling var bedre, men forestillingene på søndag var helt supre. Til tross for mye lydproblemer under alle forestillingene, så gjorde skuespillerne en kjempejobb – man skulle virkelig ikke tro at dette kalles «amatørteater», for det var det ingen tegn til. Skuespillerne var proffe, foreldrene var proffe og instruktøren er proff. De som ikke kom og så på, gikk virkelig glipp av noe. Dette var en solid innertier fra juniorgruppa.

LANGE NETTER
Det har vært lange dager og lange netter, både for instruktør, assistenter, foreldre og lysmannen vår. Kulissene var proffe, hvor både «hovedscenen» ble brukt, i tillegg til gulvet foran scenen, og scenemoduler bygd på begge sidene var «hovedscenen». Man skulle tro at det er proffe snekkere som har snekret alle kulissene, men det er det faktisk ikke. Dette har foreldrene i kulissegruppa gjort, hvor ingen av dem til daglig jobber som snekkere. Noen av dem har jobbet både dag og natt, i 15 minusgrader – med kulissene. Helt utrolig.

FANTASTISKE FORELDRE
Uten foreldrene til Robin Hood-gjengen, da hadde vi aldri klart dette. Foreldrene til disse barna er eksemplariske, og stiller opp som bare det. Jeg har aldri sett maken. Noen av foreldrene har til og med ofret jobben sin, bare for å hjelpe til. For en fantastisk gjeng! Jeg har nesten ikke ord på hvor stolt jeg er over å være assistent for en slik gruppe, med både flinke skuespillere, og flinke foreldre. Hver og en av foreldrene hadde fortjent en hederspris hver.

TEKNISKE PROBLEMER
Mange som skulle se den første forestillingen søndag lurer nok fortsatt på hvorfor det ble 20 minutters forsinkelser, grunnen til det var på grunn av at den ene mic"n streika, og ville ikke samarbeide mer. Vi prøvde iherdig å fikse problemet, men fikk det ikke til – dermed ble «Blind» uten lyd, men det gjorde ingenting, så høyt og tydelig som Johanne (Blind) spilte. Det var dessverre lydproblemer under alle forestillingene, men vi lover at det blir forbedringer på lydfronten fra og med neste forestilling, som mest sannsynlig ikke blir før i mai/juni.

VERDENS BESTE LENE
Sist, men aller ikke minst, så er det spesielt en person som trenger all den rosen hun kan få. Hun har jobbet både dag og natt de siste ukene, i tillegg til å være tobarnsmor, heltidsstudent, leder for Nittedal kulturråd, instruktør for to grupper, og «teatersjef» for hele Teatersmia; jeg snakker selvfølgelig om LENE HAGEN. Hvordan er det hun egentlig klarer alt dette? Hvor får hun all energien fra? Hun har gjort en kjempebra jobb med juniorgruppa, og har fått til tidenes beste Robin Hood-forestilling. I tillegg er hun verdens beste sjef. Rett og slett VERDENS BESTE LENE. Da Lene for første gang tegnet opp slik hun ville at scenen skulle bli, da tenkte jeg «hvordan i alle dager skal vi få til dette? Det må da være umulig....» Men neida, Lene får til det hun vil, selv om mye av det hun får til nesten er helt sykt.

STOLT
Personlig er jeg overveldet over hvor bra dette ble. Skomakergata, som jeg ikke var en del av, men så på – var helt suverent bra, men disse forestillingene var helt ubeskrivelige. Helt konge! Jeg er utrolig stolt over å ha fått æren av å få jobbe som assistent for denne gruppa, med utrolig flinke skuespillere, utrolig flinke foreldre og ikke minst, så er jeg utrolig stolt og glad over at jeg fikk den æren av å jobbe med Lene, sammen med Ina og Sarah. Dette er en forestilling jeg seint... eller aldri vil glemme.

Da gjenstår det bare å si TUSEN TAKK til supre skuespillere, supre foreldre, en super instruktør og «teatersjef», og de to supre medassistentene.

Her kan dere forresten se innslaget fra TV8 Romerike, som er klipt og limt, og lagt ut på YouTube:

Med vennlig hilsen,
Gunnar Helgason
- En utrolig stolt assistent